Synopsis dokumentar

Synopsis
Jeg har valgt å lage en interaktiv dokumentar om fotograf Geir Einarsen. Jeg tar del i hans liv som fotograf på Bømlo og dokumenterer de konfliktene han møter på en daglig basis, samtidig snakker om de målene (eksempelvis; utstilling, oppdrag) han arbeider mot. Målet er å bli bedre kjent med hans arbeid og levemåte, samtidig presentere han på en interaktiv og levende måte. Målgruppen min er de med interesse felt innenfor fotografi og lokale historiske mennesker.

Virkemidler som flue på veggen kamera og håndholdt gåing ilag med dokumentar objektet vil være med på å bygge opp under sjangeren. Den interaktive dokumentarsjangeren er lik observerende, men er ofte mer subjektive i fortellerstilen for å få frem en historie eller standpunkt. Det er ingen tvil om filmens "stemme". Dokumentaren er gjerne personlig, ukonvensjonell, hypotetisk og blir ofte representert av undergrupper.


Prosjektplan
Hva: Interaktiv dokumentar
Hvem: Geir Einarsen
Når: mandag 10. feb - tirsdag 11. feb
Hvor: Bømlo

Jeg har sett på flere dokumentarer om fotografer og har valgt å bruke dokumentaren Life through a lens med Annie Leibovitz som inspirasjon.

Vignett refleksjon

I denne perioden fikk vi i oppgave å lage en vignett til enten et fjernsynsprogram, film eller fjernsynsserie. Vignetten skulle være på rundt 30 sekunder, og innen for sjangre som krim, drama, barnetv og fakta. Jeg valgte å lage en filmvignett til en drama/ krim serie, med foto og film som grunnlag og animere bilder videre i After Effects.

Jeg startet med å skisse utifra en brainstorming der ordet var drama. Etter mye frem og tilbake kom jeg frem til ordet knuser, som ble utgangspunkt for resten av arbeidet.

Ide til ferdig produkt

Ideen min var å basere filmvignetten på forhold som knuser, dette symbolisert gjennom glass, og blod som det levende elementet. Målgruppen min var både kvinner og menn over 18 år som liker å se på spennede filmer med litt drama. Ettersom dette er en film med et vel voksen fremgang er jeg ikke sikker på at ungdommer mellom 14-17 vil like vignetten. Da jeg hadde ideen klart foran meg så viste jeg at jeg ikkje ville få behov for andre, kjæreste-bilder hadde jeg i arkivet og resten skulle være ukonkret. Utfordringen min ble å få nok klipp og en klar sammenheng. Ettersom mine kvaliteter varierer fra filmredigering og fotoredigering måtte jeg basere kjennetrekkene på selve motivet fremfor fargegjennomgangen. Det jeg valgte å gjøre da var å ta filmdelen først for så å redigere bildene likere filmen for å få denne gjennomgangen i utrykket. 

Jeg startet å filme dagen vi fikk oppgaven og de første 8 sekundene var allerede ferdig på onsdagen Scenen ble filmet håndholdt med et Canon 6d og et Tamron 24-70 f/2,8, forså å bruke wrap stabilizer i Premier. Deretter reiste jeg til nærmeste dagligvare butikk og kjupte en liten flaske med rød konditorfarge. Jeg har arbeidet litt med blod i bilder tidligere å viste at resultaten ville bli godt nok med konditorfargen. Jeg reiste hjem og tok et glassflaske, knuste og samlet opp de brukbare bitene. Etter det tok jeg en papiroll, glassbitene og "blodet" og gikk opp på rommet. Lyssettingen jeg brukte var fra en enkel soveromslampe. Jeg brukte mitt Canon 6d og ett Canon 100mm f/2,8 til å filme med. Jeg filmet de rennende dråpene i 50fps for å få større mulighet til å sakke ned hastigheten og få mer stoff til komposisjonen. 

Bildet av glassdiamanten tok jeg også på soverommet. Én punktslysetting var godt nok til å få utrykket jeg trengte. Jeg tok to bilder, ett med fokus på hammeren og ett med fokus fremderst på diamanten. Ettersom jeg brukte en stor blenderåpning på f/3,5 for å få mykere lys ble dette nødvendig for å ungå uskarphet som kunne forutsake støy. Blodet kom litt brått på hele serien så jeg lekte litt med farger og malte den blodrød. 

 

Planen var å gi bildene en panoreringseffekt for å sjule forskjellen mellom foto og film.

For å få stor nok oppløsning til å panorere bildet på soverommet óg for å få en mer diffus bakgrunn til jeg en panorering av 52 eksponeringer. Her brukte jeg også 6den og 100mm f/2,8. Dette ble i overkant litt mye for min mac og bearbeide men etter godt en time med prosessing kom den imål tilslutt. Her burde jeg å kuttet ned eksponeringene for å spare tid. Til samme scene fant jeg et eldre brudebilde som skulle knuse ut av rammen. Dette transformerte jeg med Wrap i photoshop for å passe til rammen. lyssettingen på bildet ble feil så det måtte jeg også justere i photoshop under curves.

 

Jeg startet med å lage en oversikt over klippene i Premier der jeg forandret speed/duration for å bli noe lunde lik lengde som ønsket på oppgaven. Jeg eksporterte klipp for klipp i full hd, 1980*1080 i MP4. Deretter importerte jeg klippene i after effects og komponerte vignetten som ønsket. Bildene ble importert som .psd som er filformatet til photoshop. Det forkaster ingen informasjon, men på den andre siden så blir det en veldig stor fil. Jeg tok den største utfordringen først og begynte å prøve med på Shatter effekten, der jeg fulgte dette tutorialet: https://www.youtube.com/watch?v=z3_0dN3hUXE
Jeg hadde aldri rørt animasjon tidligere, men jeg følte at jeg forsto programmet nokså fort. Merket at det var en fordel å ha hvert innom Photshop. Essensielle begreper å huske på når en arbeider med shatter er radius, form, repetitions, depth og ligthning. Jeg merket spesielt at repetitions var viktig ettersom den beskrev hvor mange biter som bilde skulle bli oppdelt i. Form viste til hvilken måte bilde skulle knuses på, her kunne jeg velge mellom flere alternativ, som bricks and explode, men glass var det mer naturlige valget og formene gikk igjen med flere andre klipp. Depth viste hvor tykk bitene skulle være. og radius var hvor mye av bilde som skulle knuse. For å få bilde til å knuse utenfor sin egen ramme måtte jeg gi en stor transperant ramme slik at bitene ikkje kuttes i luften. For å beholde transperanten lagret jeg bildet i psd for å ta var på hele bildet.

Når filmescene var ferdig komponert begynte jeg å gjøre research på hva en vignett bør innholde av produsenter og hvordan rekefølgen på disse er. Jeg følgte en mal på wikipedia, samt jeg ble inspirert av min all-time-favoritt vignett, Six Feet Under. Jeg noterte opp og begynte å dikte opp navn til de ulike stillingene.

For å få navnene til å kle vignette bedre bestemte jeg meg for å legge key frams på postion for deretter få navnene til å bevege seg i takt med panoreringen og formene i bildet. Der tekstene i starten går i samme panorering prøvde jeg å bruke parenting for å spare meg bryet med å gjøre samme bevegelse to ganger, men det viste seg at panoreringen ikkje var 100% ben så den ene eller den andre tekstboksen skled ut av formen den fulgte. Jeg brukte ofte fade in/ out opacity på key frames på scene i vignetter og derfor la jeg på samme effekt på teksten. Fonten jeg brukte var Helvetica ettesom denne er veldig stilfull og enkel og forstyrrer ikkje vignettens helhet. Jeg bruke formelle farger som svart og hvitt for å vise at dette var en seriøs film. 

Jeg brukte kun bitmapgrafikk og fargekanalen RGB til denne vignetten, ettersom jeg opperete kun på foto og film. Hadde jeg tatt i bruk grafiske elementer i vektorprogram som Illustrator ville jeg trengt å trykt på et lite ikon som ser ut som en sol og velgt "countiniously rasterize" for å gjøre After effects klar over at det var vektorbasert.  Det som er fordelen med å bruke en vektor fil er at du kan forstørre det og forminske den så mye du vill. Mens en bitmapgrafikk som et jpg vil ikkje alltid ha den pixelstørrelsen sm du ønsker. Ppi størrelsen for trykk kan variere fra 150-300 alt ettersom det er til gallerier eller aviser. En vanlig skjerm trenger bare 72 i ppi, så det kan være en smart måte å komprimere bilder som brukes i film. 

Innstillingene jeg har brukt er 25 fps ettersom jeg hadde film i Europa. 1980*1080 for at det skulle bli full hd, og compen min var på 34 sekunder.

Musikken jeg valgte å komponere vignetten til var Crystalised av The xx. Sangen slik jeg tolket den handler om forholdet mellom to mennesker som prøver å møte hverandres behov, men som går frem på så ulike måter at de føler de dytter hverandre bort. Med dette som intro og ettersom sangen er relativt kjent så fanger vignetten essensen av filmen. 

Vurderinger

Jeg risikerer endel når jeg legger hele utrykket til filmen på en metafor om glass og blod. Glasskår og den røde fargen fra blod kan for mange uttrykke fare på denotativt nivå. Dette kan bli støy i oppfattelsen, men den denotative tolkningen er alikevel ikkje helt feil og kan gi et mer naturlig uttrykk til vignetten. Om kombinasjonen av glass og blod blir tolket feil og forutsaker støy er opp til den enkelte. 

Ved å bruke en kjent sang risikerer jeg at min tolkning av sangen kjæsjer med andre som allerede har et annet forhold til sangen. På den måten risikerer jeg at andres oppfatning av musikken kan skape støy for mitt eget produkt.

I og med at jeg ikkje har animert noe særlg før kan kompetansen min føre til at animeringen ikkje ser så naturlig ut som den burde, og som videre kan føre til både støy og at det hele virker litt uprofft.

Ved at jeg fjernet all diegetisk lyd, og bare ha musikk kan det skape et vakum der hvor feks glasset knuser. For å prøve å motvirke dette komponerte jeg lyden til at når glasset sprekker så går lyden opp. Dette blir en ikke diegetisk lyd som kan skape støy for noen, men jeg synes at det er et bedre resultat enn ett vakum.

Forhåndsarbeidet mitt som jeg skrev ned ble relativt annerledes enn det som ble resultatet. Dette kommer av at jeg alltid var klar over hva ideen min var, men jeg hadde problemer med å få den ned på ark. I og med at jeg startet produksjonen nokså kjapt gikk jeg mer utifra det jeg hadde tenkt i hode enn det som var på papir. Ideer i hodet er mer fleksible enn de som er skrevet ned og dette kan fungere på godt og vondt. På godt hjelper det meg til å forandre plan raskere hvis noe uventet skjer. På vondt får jeg fort problemer med å holde orden og glemmer raskere detaljer. 

Konklusjonen min er at jeg ser fornøyd. Jeg har fått et bedre forhold til film og After effects er ikkje lenger et spørsmålstegn. Flere ledd av produksjonen var svake og det kunne fort ha gått galt hvis jeg ble uheldig, men alt gikk etter planen og det har hvert en av de mer lærerike 2ukers periodene på lenge. 

Oppgave- Forbedre ryktet til russen

Jobboppdrag: Hvordan forbedre ryktet til russen? Fri platform.
Problemstilling: Media har gikk russen en kald skulder når det kommer til det gode de gjør, men tar gjerne å lyser opp det negative som skjer. Hvordan kan jeg snu fokuset til mennesker og media over til det positive. Hvordan kan jeg renvaske russen? Hvordan endre et dårlig omdømme?

Jeg og Rebecca Marcussen angrep denne oppgaven slikt. Vi satte oss ned hver for seg og lagte hver våres brainstorming map som vi i etterkant sammenliknet. Gjennom dette kom vi frem til en felles enighet om å oppføre en visuel renselse av Russen, en kartarsis. Kartarsis er gresk og betyr renselse. Man kan skille direkte og indirekte kartarsis. Dette medfører i våres tilfelle å starte med noe skittent for så å gjøre en rensing og tilslutt presentere et resultat. Skitten i dette tilfelle var media og rensingen våres gikk ut på å sette opp argumenter og løfte russen opp som uskyldige. Målet med våres kampanje var å få folk som så plakatene til å skjønne mer hvem russen er og støtte dem, men også løfte det gode de gjør over det negative de er kjent for. Dagen etter oppgaven var utdelt tok jeg kontakt med tidligere bekjente russer og fikk låne to russebukser dagen etter.

Bronfenbrenner modellen forteller oss at plakatene holder til mellom et makro- og eksonivå. På en side vil vi treffe hele Norges samfunn, noe som støtter et makronivå. Med tanke på at russen er sterkere geografisk i Oslo, kontra Kirkenes leder dette over på mer lokale miljøer rundt om i Norge, som videre gir dette et eksonivå av Bronfenbrenner modellen. Målgruppen våres er i hovedsak alle som ikke er russ, men gjennom fonter og motivet treffer plakatene nok best moderne mennesker i 20 til 30 årene.

To stegshypotesen er brukt til den grad at vi presenterer våres budskap på plakater med russebukser. Dette gjør budskapet mer konkret og vi låner indirekte autoriteten til russer og snakker på deres vegne.

Kampanjen tar utgangspunkt i plakater og kan være aktuelle ved busstop og i sentrum av byer der det er mange folk og flere av dem kommer til å bli påvirket av russen. Flere av disse kan ha en relasjon med russen fra før og er aktuelle til å forandre sin holdning. Det er også relevant å plasere kampanjen i magasiner som er relevante til målgruppen.

Vi har brukt dramatiseringsformen aktualitet. Russetiden nærmer seg og ulike medier er allerede i full gang å skrive, dette er altså en aktuell tid å lage en kampanje for russen.


Plakat 1.

Vi tok hovedbilde av gardroben i gymsalen til Vågen VGs. I etterbehandlingen startet jeg med å redigere inn russeboksen fra et annet bilde, samt et sett knagger. Deretter skyggela jeg knaggene og boksen, etter fulgt av basic lys og kontrast redigering i photoshop. Jeg åpnet bilde i et nytt dokument og la på HDR toning. Derifra startet jeg å legge inn dampen fra dusjen og lekte litt med diverse brusher til jeg ble fornøyd med resultatet.

Ser vi på det ferdige resultatet på et konnotativt nivå er det et bilde av en rød bukse som henger på en knagg inni en gardrobe. Ut av fellesdusjene kommer det damp. "Renvask Russen" står som en overskrift med store bokstaver i blått og rødt, og under er det en tekst som forteller at media er negative til russen.
Over til et denotativt nivå klarer vi fra Norge å forstå at det er en russebokse fordi den er rød og har ulike symboler og ikon på seg. Dampen fra dusjen og opphengte klesplagg forteller oss at det er noen inni dusjen. Dette står i stil til overskriften som sier Renvask Russen. Vi hadde i tankene å ha en naken person sjult i dampen som sto inni dusjen, men med fare for at det skulle forandre inntrykket så vi dette som mulig støy. Vi vurderte også å ta et litt bredere bilde for å understreke at det var en gardrobe, men til en slik komposisjon ville det hvert vanskelig å plassere buksen, uten at den hadde blitt veldig liten.

Teknisk i bildet har du ledelinjer fra venstre som leder øynene inn i bildet og over på de røde partiene som er hovedfokuset. Når bilde ble tatt burde jeg ha hvert mer nøye på linjer ettersom forvrengningen av en vidvinkel skyter linjene litt rundt i bildet. Hadde jeg tatt det på ny ville jeg brukt en smalere brenvidde og panorering for å unngått forvrengninger.
Vi falt på valget av en moderne grotesk font med seriffer. Den skilte seg ut fra de andre og brøyt bilde solid og poppet ut selv med forstyrrende omgivelser. Det røde og blåe er hentet fra buksen for å skape balanse. Rødt og blått er også hovedfargene på russebuksene i Norge. Tekstboksene fremtrer litt ufromelle og dermed var det riktig med en gortesk font for å understreke det. (Beskrivelsen av font valget og fargene appellerer til de andre plakatene ettersom de er sammenhengende like). På tross av forvrengninger har vi prøvd å følge linjene, der vi blandt annet tok en litt utradisjonel plassering av den nederste teksten og lot den ligge på gulvet. Dette syntes vi var gøyalt og lekent, men visse folk kan se på dette som mer forstyrrende og det kan være med på å skape støy.

Senderen av budskapet er de som ansatte oss til å lage en kampanje for å forbedre ryktet til russen.
Budskapet våres er en direkte kartarsis der en russ renvaskes indirkete og abstrakt sett renvasker ryktet sitt.
Støy kan være problemer med å se den abstrakte linjen mellom å renvaske seg direkte, og rensvake ryktet sitt.
Motakerne er alle som ser plakaten.
Målet er at de som ser plakaten forandrer holdning overfor russen, til det positive.

Plakat 2.

Jeg tok hovedbilde av russeboksen ute i hagen. I etterbehandlingen klippet jeg boksen ut og høynet kontrastene og skyggene endel. Deretter tok jeg en brush og begynte å forme uttykket om til skitt og gjøre buksen skitten.

Vi analyserer det ferdige produktet på et konnotativt nivå. Det er en rød bukse med brune flekker på seg og flere merker. Overskriften sier Renvask Russen og det er to tekstbokser i bildet. Buksen henger på en snor og en blå kleshenger.
På et denotativt nivå ser vi som tidligere at dette er en russebukse takket være den kommersielle merkevaren som det er blitt. Vi ser symboler og ikon, tegninger og mønster av forskjellige slag og kan få et innblikk i hvordan noen av russene er som personer. den blåe kleshengeren henger på en snor som går fra venstre og opp mot høyre. Tekstboksen om russeknute nr 66 helt nederst viser til noe positivt russen må gjøre for å få en knute. Å gi bort mat til en uteligger blir for de fleste sett på som en god gjerning og viser til en side kanskje ikke alle hadde hørt om. For dem som ikke forstår hvorfor russer prøver å få tak i knuter er dette støy og hindrer budskapet i å nå frem. På russebuksen er det brune flekker av skitt. Disse symboliserer for de fleste noe som har hvert utsatt for noe og blitt skittent. På et litt mer assosiativt nivå kan det tolkes som en metafor knyttet til tekstboksen som sier at media hiver mye skitt på russen. Støy oppstår når russebuksen er skitten, noe som for mange kanskje viser til det bildet de har av russen allerede, "Skittne og urenslige", men med hjelp fra kampanjens serie og tekstboksenes metafor håper vi at dette blir minimalisert så raskt som mulig

Teknisk i bilder fungerer kleesnoren som en ledelinje som går forbi overskriften først, og deretter over til buksen og videre ut av bilde. Jeg skulle ønske at den kunne ha hatt et litt lavere startspunkt ettersom man ikkje blir ledet ned til tekstboksene som skal løfte budskapet videre. Buksene tar umiddelbart opp resten av fokuset og selv om plakaten er veldig luftig komponert kan dette føre til at alt blir litt tungt.
Vi brukte linjene vra kleropphengeren til å plasere overskriften, midje området med et lite hakk på buksen for å plassere den midterste boksen og sømmen på buksene nede med benet for å fullføre den siste tekstboksen. For å unngå at boksene blir overtråd av buksen og overskriften kunne vi ha hatt dem større og gitt en klarer tredeling. Problemet her er at vi bruker en linje fra venstresiden på overskriften til å plassere teksten nedover, og det kunne fort ha blitt litt vel trangt hvis vi måtte hatt flere linjer.

Senderen av budskapet er de som ansatte oss til å lage en kampanje for å forbedre ryktet til russen.
Budskapet våres er en direkte kartarsis der en russebukse er klar til å bli renvasket, som metaforisk omhandler russens omdømme.
Støy kan være problemer med å se den metaforiske buksen og feil-lesning der man mister poenget fra tekstboksene under.
Motakerne er alle som ser plakaten.
Målet er at de som ser plakaten forandrer holdning overfor russen til det positive, men også åpner for å legge fokus på det positive de gjør.

Plakat 3.

Vi tok bilde i samme gardrobe som det første bilde. Kontraster er skrudd opp i photoshop og burn tool er brukt til å fremheve relevante områder. Kreftsløyfen er lagt inn i ettertid og er lånt som en logo fra brystkreft-støttende kampanjer.

Vi analyserer først det ferdige produktet på en konnotativt nivå. Det er bilde av et rødt tøystykke med en rosa sløyfte. Det har en overskrift som sier Renvask Russen, og med to tekstbokser under. 

På et denotativt nivå ser vi at dette er et bukseben fra en russebukse. Sløyfen er et tegn med en kommersiel kode som fremmer en positiv holdning til å støtte brystkreft og generel kreft forskning. Disse to er begge en form for merkevarer som fungere som personbeskrivende i det moderne samfunn. En person som støtter kreftforskning kan neppe være slem- kan fort være en assosiasjon til mange. Det er blandt annet denne underliggende trenden vi spiller på, og forsøker å uskyldiggjøre russens identitet. Vi ser flere elementer av typisk russebukse innhold, som klisteret av Tommy og tigern til høyre, en del av Norge sitt flagg og en merkelapp bak overskriften. Helhetsinntrykket fremstår som uskylding, men støy oppstår hvis man ikkje forstår at dette er et bukseben på en russebukse, eller hvis man ikke er kjent med symbolikken til kreftsløyfen. Dette kunne ha blitt løst med et litt videre bilde og muligens en annen setting. Ulempen med en videre komposisjon er at man mister fokuset fra det gyldne snitt som ligger på sløyfen og det blir flere detaljer som kan skape rot. Komposisjonen slik den er nå er en smule vågal, men funker den så funker den godt. Jeg ville ha rotert sløyfen litt til venstre slik at linjen ville ha gått igjen med linjen fra norgesflagget, den hvite streken oppe til venstre og i skurkken på buksen, dette er en liten detalj men jeg tror det ville ha bidratt til at sløyfen ville ha falt bedre inn i bildet og alikevel hatt fokus fra det gyldne snitt. Vi fant ingen naturlig plassering for tekstboksene ved å prøve å holde stilen til de tidligere plakatene så de opptrer litt klumpete og tilfeldige. Visse plasser med det lyse røde partiet viser skriften litt dårlig igjen og dette kan være forstyrrende og støy hvis plakaten er hengt opp en folksom plass og folk har dårlig tid på å lese plakaten i forbi-farten.

Senderen av budskapet er de som ansatte oss til å lage en kampanje for å forbedre ryktet til russen.
Budskapet våres er en indirekte kartarsis der vi viser en side av russen som fremstår som uskyldige og godhjertende.
Støy kan være problemer med å se teksten og trekke linjen til at det er en russebukse.
Motakerne er alle som ser plakaten.
Målet er at de som ser plakaten forandrer holdning overfor russen til det positive, men også åpner for å legge fokus på det positive de gjør.


Likheter mellom plakatene
Ettersom dette er en kampanje er det naturlig å la visse valg og virkemidler gå igjen fra plakat til plakat for å skape en gjennkjennelig visuell identitet. Hadde plakatene hvert individuelle hadde fonten på overskriften variert mer, men vi gikk fremover for å finne en font som kunne harmonisere for alle, samt holde russens ungdommelige uttrykk med liv. Komposisjonsmessig skiller alle plakatene seg ut og kartarsisen har en annerledes innfallsvinkel hver gang. Ulempen med dette er at sammenhengen lettere kan forsvinne, men på den andre siden blir området av målgruppen lettere dekket med variasjon. Jeg føler også at det blir mer spennende med kontraster enn en klar sammenheng. Det gjennomgående uttrykket er varierende, men stort sett er det mer nøytralt enn mørkt, og til tider lysere enn nøytralt. Komposisjonen bilde-elementer bruker klar Rule of thirds, og teksten og overskriften bærer preg av en tre-deling, der overskriften blir et mot-balanserende element, etterfulgt av en forklarende tekst av kampanjen og avsluttet i bunn med en positiv og muligens holdningsendrende info om russen.

Konklusjon
Kampanjen fungerer sålenge man har kjennskap til russen, men igjen så er det de med fordommer mot russen som vi vil gi en holdnings-endring. For å ha fordommer må du ha kjennskap så jeg synes kampansjen våres virker prinsippielt solid. Bildene bærer preg av at vi kunne ha tenkt mer over tekstplassering under shootene, men til å være 3 produkter produsert på to uker synes jeg at vi har utført et gjennomført oppdrag.

Forbedre ryktet til russen

Gjennom den siste tiden har russen fått mye negativt rettet mot seg med tanke på voldekter på fester og flere klager. Oppgaven vi har fått på skolen nå i 2 uker fremover går utpå å bruke medier og virkemidler til å bedre ryktet til enten russene eller flyselskapet Norwegian. Vi kan selv velge plattform å arbeide på. I denne perioden skal vi gjøre og lære: hvordan mediepåvirkning og medievaner påvirker individer og samfunnet, få kunnskap om de ulike mediene som er til rådighet, lære de 12 dramatiseringsformene og bruke dem, utarbeide mediedesign for medieprodukter til papir, skjerm og lydmedier på bakgrunn av våres ideer, begreunne designmessige virkemidler, bruke tyopgrafi i elektroniske trykte medier tilpasset budskap, uttrykk og medievalg, bruke form og farger som virkemidler i egne produksjoner og vurdere virkemidlene, planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier, og bruke prinsipper for prosjektstyring, kvalitetssikring og kostnadsberegning av en medieproduksjon.

Jeg har valgt å lage et produkt til russen og ønsker å fokusere på renvaskning, ettersom jeg synes at det negative blir blåst opp unødvendigt mye. Jeg i lag med Rebecca skal lage en eller flere plakater om renvasking og sette russer i situasjoner mer tilpasset for sosial aksept. Saker som er tatt opp av avisene omhandler feil-holdninger, sex-fokus, trakasering, herverk og voldtekt.

Fremover skal vi klargjøre ideene våre og ta noen samtaler med lærene før vi starter med produksjonen. Jeg planlegger å låne noen fra 3. klasse som er russer og sette disse i situasjonene til ideene våres. Jeg skal starte med å kontakt Kristina i vg3 dans og ta det derifra. Når fotograferingen skjer blir alt etter hvilke dager hun kan. Kan hun ikkje gjør jeg shootene med noen almindelige og redigerer klærne i ettertid. etter shooten starter redigeringene og videre til plakat designet.

Problemet som skal løses er å vinkle oppmerksomheten bort fra det negative lyset som er på russene for tiden.

                    

Liknede linker med negative saker om russen:
http://www.aftenbladet.no/meninger/Russen-ma-ta-ansvar-3293431.html#.Usq03WTuJIh
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/russen/artikkel.php?artid=10116019

Layout skisser

bilde ideer

layout skisser

Refleksjon av reportasjen Kommunesammenslåing

I denne oppgaven sammerbeidet jeg med Anna Mossige. Vi valgte å lage en reportasje om kommunesammenslåings-statuset i Gjesdal Kommune.

Jeg startet aller først med å lage en liste over aktuelle saker i Gjesdal. Den delte jeg opp i 4: Kritikk, Kultur, Politikk og Sport. Under Kritikk fant jeg saker som veiutbygging, bråk på skolen og forurensing av badeplasser. Under Kultur fant jeg saker som russehelgen, Kongeparkens nye atraktsjoner, Kulturkontorets nye ordning og diverse sosiale klubber/ foreninger som fotoklubben og innebandy. Under politikk så jeg føre meg å skrive om Ålgård om 20 år, hvilke områder som er under forandring og og vi får bystatus eterhvert og tilslutt kom saken om evt. kommunesammenslåing opp. Og den foreslo jeg til Anna og vi satte i gang med brainstorming.

Jeg startet arbeidet med å stille med selv spørsmål jeg ønsket å finne svar på; Hvem har ansvaret for gjennomføringen, Hvilke forandringer vil innbyggerne kjenne, Hvorfor/ hvorfor ikke, hvilke tanker har ordføreren og Hva vil vi få/Hva vil vi miste. For å gjennomføre dette så jeg etter den mest aktuelle personen, Ordfører Frode Fjellsbø. Jeg sendte mail til han innen timen etter og avtalte møte med han onsdag klokken 12. Anna fikk hovedansvaret for å lage spørsmål til intervjuet fordi det var hun som skulle snakke under intervjuet. Dette ble mer en selvfølge siden jeg vet av erfaring at hvis jeg skriver "manus" til noen så ender det opp mer som en fremføring, enn deres eget flytende språk, noe som jeg tenkte var en fordel i en slik sammenheng. Jeg lot Anna bevisst ta seg av sine egne replikker for å få mest mulig av hennes naturlige ord i reportasjen. Jeg gjorde bare noen små justeringer på formuleringer i ny og ned, men passte alltid på at det ble naturlig for hennes del.

Vi fortsatte på planleggingen og jeg fikk ansvaret for å intervjue fremmede til "Hva synes innbyggerne om dette". Det gjorde jeg på fredagen etter skolen da jeg hopte av på Ålgård skole og lette etter frivillige. Det var få som kunne ta seg tid til intervjuet, men etter en stund traff jeg på en bekjent kvinne som ble mitt første intervjuobjekt. Hun svarte godt, men litt langt så dette skapte litt problemer i etterkant med klippingen, men ellers gikk det meste fint. Det begynte å bli mørkt så jeg tok turen til en kvinne jeg vet har masse meninger om ting, min mormor. Jeg fikk komme inn og hun stilte seg litt skeptisk til å bli filmet, men takket tilslutt ja. Hun svarte godt og jeg fikk akkurat den informasjonen jeg trengte. På kvelden da jeg så gjennom klippene syntes jeg at det var litt galt å bare ha kvinner med som intervjuobjekter så jeg intervjuet en i familien, min bror. Han gikk med på det, men hadde litt dårlig tid så jeg hadde ikke god tid til å planlegge komposisjonen i klippet. Han og svarte godt og erligt og jeg er fornøyd med innsatsen min.

På onsdagen da jeg og Anna skulle intervjue ordføreren i Gjesdal møttes vi ved Storahuset klokken 11:50 og hadde en liten gjennomgang av intervjuet. Intervjuet var satt opp til rundt 9 spørsmål, men hvor bare 4 var skikkelig relevante til kommunesammenslåing. De andre 5 ble stilt for at jeg som fotografen skulle ha tid til å filme detaljer knyttet til å få mer variert og spennede klipp. Dette gikk fint, og Frode var veldig ivrig etter å snakke grunndig om sakene. Klippemessig brukte han en litt irriterende retorikk, ettersom han snakker sent midt i setningene, men burker korte pauser når han hopper fra sak til sak. Dette fører til at det er vanskelig å sette punktum for han i klippingen og noen av klippene avsluttet litt brått. Alt gikk egentlig etter planen uten om at jeg hadde uflaks fra starten av da jeg var ute før intervjuet og filmet bladene og Storahuset. Jeg hadde lagt stativet mitt ned i gresset og da vi var komt inn og startet intervjuet la jeg merke til at det hadde festet seg en hundebæsj nokså høyt oppe på stativet. Jeg reagerte med vanntro, men klarte å holde hodet kaldt. Jeg merket lukten godt og for å sjule dette tok jeg av meg sjerfet mitt rolig og tvinte det rundt stativet og hundebæsjen. De andre undret seg over hva som skjedde, men jeg forklarte dem bare at det var for å få en mer kontrollert pannorering og for å dempe litt støy. Etter at pulsen hadde komt til hektene tok jeg kameraet av stativet og filmte noen hånd-klipp av ordføreren og bevegte meg rundt i rommet på jakt etter kreative vinkler. Under omstendighetene klarte jeg ikke finne noe særlig og jeg er sikker på at det er mange flere spennede måter å gjøre intervjuet mer spennede på. I etterkant ville jeg ha filmet flere detaljer rundt om i rommet og gjort noen panoreringer av saksdokumenter. Dette ble litt tapt i øyeblikket ettersom min andreprioritet var å holde stativet lengst unna ordføreren. Vi stilte også spørsmål til Frode off-cam der vi skrev ned aktuell, generell informasjon om kommunesammenslåingen og hvordan den kan berøre innbyggerne, for så å matche den med de innbyggerne jeg skulle intervjue noen dager etter. Helt mot slutten fikk vi også se han med ordførerkjedet, så det ble noen ok dødklipp. Utenom det lille "uhellet" synes jeg at vi taklet det største og viktigste intervjuet i reportasjen veldig godt.

Klippingen startet vi på på mandag og fikk god veiledning fra Silje til hvordan oppsettet burde se ut. For å få mest mulig oppmerksomhet fra starten av startet vi med et litt uvanlig anslag ellerfulgt av en liten informativ setning om saken før vi gikk rett på de 3 innbygger-intervjuene. Etter de hadde sagt hva de følte lot vi ordføreren slippe til etter en kort presentasjon og der i fra snakte han utdypende om emne fram til vi prøvde å la han fade ut i et sluttpunkt på svar i fra hva som ville skje med en mulig tvangssammenslåing.

Hadde vi startet med ordføreren fremfor intervjuene fikk vi beskjed fra Silje om at det tunge stoffet ville komme for tidlig, og de folklige intervjuene ville ikke fungere som utdypning. Vi hadde også noen problemer med lydkvaliteten på intervjuene der hvor støyreduksjonen ble metallisk. Derfor måtte vi beholde litt støy istede på de ulike intervjuene. Naturlig støy er også lettere å ignorere enn metaliske stemmer. Noen av klippene ble tatt uten stativ, men heldigvis fungerte wrap-stabilizator i Premier såpass godt at det ende med å fungere som brukbart materialle alikevel.

Kildene vi brukte er i fra meg som innbygger, ordføreres informasjon etter intervjuet og inntrykkene til innbyggerne. Disse er pålitelige som primærkilder og ved liten risiko av falske opplysninger. Støyen kan komme av situasjoner som at det kunn var disse tre personen i kommunen som er i mot sammenslåing og resten er helhjertet for, men statistisk sett utifra at disse er forskjellige kjønn og fra tre ulike genereasjoner så er sjansene for et tidligere nevnt tilfelle mindre sannsynlig. For å unngå dette kunne jeg selvsagt ha kjørt en spøreundersøkelse rundt om i hele kommunen men dette ville nok tatt for lang tid med tanke på tidsrammene.

Til det ferdige produktet prøvde vi å følge APUS modelle så godt som det kunne gjøres. Anslaget var raskt, øyenfangende, presis og relevant for reportasjen videre, Presentasjonen dekker hvor, hvem og hva gjennom pålitelige innbyggere og fungerer som en innledning til ordføreren som står for Utdypningen og som også leder veien videre med en mulig løsning hvis problemstillingen våres blir påtvunget. Slutten fader ut etter ordførerens siste punkt i en aktuell løsning. Det kommer nok litt brått ettersom ordføreren tar ordet igjen sekundet etter, men av mulige løsninger så så det ut til å være den beste veien ut. Etter rokeringen på intervjuene etter samtalen med Silje ble reportasjen betydelig kortere og varte rett under 1:40 noe som er kjapt og greit til en nyhetsreportasje.

Nyhetskriteriene som blir stilt til en nyhetsreportasje er aktualitet, vesentlighet, nærhet, identifikasjon, sensasjon, konflikt og kjendis. Våres reportasje oppfølger på sin måte alle kriteriene. Den er aktuell ettersom dette er noe den nyinnsatte borgerlige regjeringen har opplyst om for fult. Den er vesentlig fordi mennesker over hele Norge kan bli berørt av kommunesammenslåinger. Den har nærhet ettersom evt. utfall kan påvirke mange mennesker. Identifikasjonen kommer gjennom at alle i Norge bor i en kommune og diverse sammenslåinger skaper noe felles mellom alle innbyggerne det går utover. Det kan regnes som en sensasjon ettersom det er noe nytt og en evt. forandring vil forandre Norge vi lever i. Konflikten er der siden dette er en sak ble flere siden og mange mot og for argumenter. Ordføreren vi intervjuet sees på som en kjendis i lokalmiljøet og etter en uttalelse fra han fyller denne reportasjen opp alle nyhetskriteriene på en elle annen måte.

Del 3 - kommunikasjon

Oppgaven vi fikk til å tilføye i bloggen så slik ut:

Del 3.
Blogg: Definerer målgruppen(e) til filmen.
Hvem er de - demografisk, psykografisk og teknologisk ? Lag og 3 personaer.
Og bruk prosessmodellen : sender, budskap, innkoding/avkoding, støy og mottaker.
Du skal og bruke tekstmodellen.
Research –Hvordan ser en filmplakat ut ? Har den spesielle kjennetegn ?


Temaer som tas opp i filmen er: Psykisk sykdommer, gjennom abstrakte tolkning og det emosjonelle i et menneske. Målgruppen bør ha interesser innenfor kunst; kunst som omhandler følelser og abstrakte tolkninger. Det emosjonelle i menneske kommer også godt frem, personer med livserfaringer innenfor filmens rammer kan bli trufne og få et sterkere inntrykk.

Dette gjenspeiles i plakaten gjennom en psykotisk blåfarge. Stemningen i plakaten gjenspeiler følelsene i filmen og motivet som er gutten i paraplyen leder til en abstrakt handling. I Prosessmodellen er satt opp slik: jeg (designeren) er senderen- Budskapet mitt er å formidle følelsen som er i filmen og forberede seerne på hva de skal få se- Jeg innkodet fargene og motivet til å bære det psykiske som gjenspeiler seg i filmen. – Mottakerne er de som er plakaten. – Hvordan de avkoder budskapet mitt kan skap støy. Støy kan oppstå hvis de tolker sjangeren på filmen feil. Det kan skje gjennom feilaktige forventninger og deres enge erfaringer. Det abstrakte motivet kan være forvirrende og lede personer bort fra opplevelsen.

Tekstmodellen kommuniserer med farger og objekter. Fargen blå er kalt og mystisk, en paraply kan presentere mystikk. Dette taler godt i lag ettersom gutten i bildet står med ryggen vendt til. Håpet mitt er at seerne drar samme konklusjon og forstår frempeket i plakaten.

Aldersgruppen og kjønnsgruppen er ikke satt, ettersom den er universal, men jeg går ut i fra at alle fra eldre ungdommer til middelaldrende voksne (16-45) kan falle under målgruppen. Jeg tror at de som er eldre kan få problemer med å forstå hva som faktisk skjer ettersom det abstrakte er mer moderne.

Personer som vil like denne filmen er Snorre, Helga og Bernice.

Snorre er 17 år, han bor på Ålgård og går på Vågen VGs. Han har en fulltidsjobb på Ringo lekebutikk og tjener 4000,- kr i måneden. I fritiden spiller han innebandy og går på Rogalands Teater hver uke. Han liker å skrive manus og se film. Snorre er også glad i musikk og favoritt sjangeren hans er Indie Rock. Han låner ofte filmer fra biblioteket på skolen og ser dem på sin Acer Pc. Er han i farten legger han den over på Iphonen sin og ser dem der.

Helga er 35 år, hun bor i Bergen og er utdannet grafisk lærer ved kunsthøyskolen i Stavanger. På jobb-siden arbeider hun som lærer på en Videregående skole som billedlærer, av og til holder hun utstillinger i atelieret sitt på loftet. Med dette tjener hun 35000,- kr i månenden og klarer fint og betale leien til leiligheten med det. Hun har ikke så mye fritid, men når det lar seg gjøre tar hun en tur ut med kollegaene sine og tar en kopp kaffe. Hun blir stadig fascinert av elevene sine sitt arbeid og deriblant får hun dyrke sin interesse for kunstfilm. Hun liker å se menneske uttrykke seg gjennom ulike medium og dette slår godt an i filmer. Hun har en liten tv med en dvd spiller og ser gjennom eldre elev filmer fra skolen.

Bernice er 22 år, hun studerer billedkunst på NTNU i Trondheim. Hun har en deltidsjobb på Rimi og tjener 2000,- i måneden, men hun får tildelt studiestipend på 7000,- i måneden. Hun jogger litt rundt i byen når været lar seg gjøre. Hun er veldig interessert i å se på de andre elevenes arbeid og annen hver uke måter de hjemme hos noen på en torsdag og ser gjennom utvalgte arbeid. Hun har ikke tv selv, men surfer gjennom Youtube på Samsung-en sin.

Annet Research: Tynne, lange fonter på creds på en filmplakat. Kontrast til overskriften, den bærer ofte sterke farger og teksturer. Enten stor elle ingen kontrast. Farger som blå og oransje er veldig vanlige, men svært effektive. Filmplakater viser essensen av filmen. Fungere som en presentasjon av innholdet.

(Teksten er hvit, fordi jeg limte den inn fra et word dokument.)