Jeg startet med å skisse utifra en brainstorming der ordet var drama. Etter mye frem og tilbake kom jeg frem til ordet knuser, som ble utgangspunkt for resten av arbeidet.
Ide til ferdig produkt
Ideen min var å basere filmvignetten på forhold som knuser, dette symbolisert gjennom glass, og blod som det levende elementet. Målgruppen min var både kvinner og menn over 18 år som liker å se på spennede filmer med litt drama. Ettersom dette er en film med et vel voksen fremgang er jeg ikke sikker på at ungdommer mellom 14-17 vil like vignetten. Da jeg hadde ideen klart foran meg så viste jeg at jeg ikkje ville få behov for andre, kjæreste-bilder hadde jeg i arkivet og resten skulle være ukonkret. Utfordringen min ble å få nok klipp og en klar sammenheng. Ettersom mine kvaliteter varierer fra filmredigering og fotoredigering måtte jeg basere kjennetrekkene på selve motivet fremfor fargegjennomgangen. Det jeg valgte å gjøre da var å ta filmdelen først for så å redigere bildene likere filmen for å få denne gjennomgangen i utrykket.
Jeg startet å filme dagen vi fikk oppgaven og de første 8 sekundene var allerede ferdig på onsdagen Scenen ble filmet håndholdt med et Canon 6d og et Tamron 24-70 f/2,8, forså å bruke wrap stabilizer i Premier. Deretter reiste jeg til nærmeste dagligvare butikk og kjupte en liten flaske med rød konditorfarge. Jeg har arbeidet litt med blod i bilder tidligere å viste at resultaten ville bli godt nok med konditorfargen. Jeg reiste hjem og tok et glassflaske, knuste og samlet opp de brukbare bitene. Etter det tok jeg en papiroll, glassbitene og "blodet" og gikk opp på rommet. Lyssettingen jeg brukte var fra en enkel soveromslampe. Jeg brukte mitt Canon 6d og ett Canon 100mm f/2,8 til å filme med. Jeg filmet de rennende dråpene i 50fps for å få større mulighet til å sakke ned hastigheten og få mer stoff til komposisjonen.
Bildet av glassdiamanten tok jeg også på soverommet. Én punktslysetting var godt nok til å få utrykket jeg trengte. Jeg tok to bilder, ett med fokus på hammeren og ett med fokus fremderst på diamanten. Ettersom jeg brukte en stor blenderåpning på f/3,5 for å få mykere lys ble dette nødvendig for å ungå uskarphet som kunne forutsake støy. Blodet kom litt brått på hele serien så jeg lekte litt med farger og malte den blodrød.
Planen var å gi bildene en panoreringseffekt for å sjule forskjellen mellom foto og film.
For å få stor nok oppløsning til å panorere bildet på soverommet óg for å få en mer diffus bakgrunn til jeg en panorering av 52 eksponeringer. Her brukte jeg også 6den og 100mm f/2,8. Dette ble i overkant litt mye for min mac og bearbeide men etter godt en time med prosessing kom den imål tilslutt. Her burde jeg å kuttet ned eksponeringene for å spare tid. Til samme scene fant jeg et eldre brudebilde som skulle knuse ut av rammen. Dette transformerte jeg med Wrap i photoshop for å passe til rammen. lyssettingen på bildet ble feil så det måtte jeg også justere i photoshop under curves.
Jeg startet med å lage en oversikt over klippene i Premier der jeg forandret speed/duration for å bli noe lunde lik lengde som ønsket på oppgaven. Jeg eksporterte klipp for klipp i full hd, 1980*1080 i MP4. Deretter importerte jeg klippene i after effects og komponerte vignetten som ønsket. Bildene ble importert som .psd som er filformatet til photoshop. Det forkaster ingen informasjon, men på den andre siden så blir det en veldig stor fil. Jeg tok den største utfordringen først og begynte å prøve med på Shatter effekten, der jeg fulgte dette tutorialet: https://www.youtube.com/watch?v=z3_0dN3hUXE
Jeg hadde aldri rørt animasjon tidligere, men jeg følte at jeg forsto programmet nokså fort. Merket at det var en fordel å ha hvert innom Photshop. Essensielle begreper å huske på når en arbeider med shatter er radius, form, repetitions, depth og ligthning. Jeg merket spesielt at repetitions var viktig ettersom den beskrev hvor mange biter som bilde skulle bli oppdelt i. Form viste til hvilken måte bilde skulle knuses på, her kunne jeg velge mellom flere alternativ, som bricks and explode, men glass var det mer naturlige valget og formene gikk igjen med flere andre klipp. Depth viste hvor tykk bitene skulle være. og radius var hvor mye av bilde som skulle knuse. For å få bilde til å knuse utenfor sin egen ramme måtte jeg gi en stor transperant ramme slik at bitene ikkje kuttes i luften. For å beholde transperanten lagret jeg bildet i psd for å ta var på hele bildet.
Når filmescene var ferdig komponert begynte jeg å gjøre research på hva en vignett bør innholde av produsenter og hvordan rekefølgen på disse er. Jeg følgte en mal på wikipedia, samt jeg ble inspirert av min all-time-favoritt vignett, Six Feet Under. Jeg noterte opp og begynte å dikte opp navn til de ulike stillingene.
For å få navnene til å kle vignette bedre bestemte jeg meg for å legge key frams på postion for deretter få navnene til å bevege seg i takt med panoreringen og formene i bildet. Der tekstene i starten går i samme panorering prøvde jeg å bruke parenting for å spare meg bryet med å gjøre samme bevegelse to ganger, men det viste seg at panoreringen ikkje var 100% ben så den ene eller den andre tekstboksen skled ut av formen den fulgte. Jeg brukte ofte fade in/ out opacity på key frames på scene i vignetter og derfor la jeg på samme effekt på teksten. Fonten jeg brukte var Helvetica ettesom denne er veldig stilfull og enkel og forstyrrer ikkje vignettens helhet. Jeg bruke formelle farger som svart og hvitt for å vise at dette var en seriøs film.
Jeg brukte kun bitmapgrafikk og fargekanalen RGB til denne vignetten, ettersom jeg opperete kun på foto og film. Hadde jeg tatt i bruk grafiske elementer i vektorprogram som Illustrator ville jeg trengt å trykt på et lite ikon som ser ut som en sol og velgt "countiniously rasterize" for å gjøre After effects klar over at det var vektorbasert. Det som er fordelen med å bruke en vektor fil er at du kan forstørre det og forminske den så mye du vill. Mens en bitmapgrafikk som et jpg vil ikkje alltid ha den pixelstørrelsen sm du ønsker. Ppi størrelsen for trykk kan variere fra 150-300 alt ettersom det er til gallerier eller aviser. En vanlig skjerm trenger bare 72 i ppi, så det kan være en smart måte å komprimere bilder som brukes i film.
Innstillingene jeg har brukt er 25 fps ettersom jeg hadde film i Europa. 1980*1080 for at det skulle bli full hd, og compen min var på 34 sekunder.
Musikken jeg valgte å komponere vignetten til var Crystalised av The xx. Sangen slik jeg tolket den handler om forholdet mellom to mennesker som prøver å møte hverandres behov, men som går frem på så ulike måter at de føler de dytter hverandre bort. Med dette som intro og ettersom sangen er relativt kjent så fanger vignetten essensen av filmen.
Vurderinger
Jeg risikerer endel når jeg legger hele utrykket til filmen på en metafor om glass og blod. Glasskår og den røde fargen fra blod kan for mange uttrykke fare på denotativt nivå. Dette kan bli støy i oppfattelsen, men den denotative tolkningen er alikevel ikkje helt feil og kan gi et mer naturlig uttrykk til vignetten. Om kombinasjonen av glass og blod blir tolket feil og forutsaker støy er opp til den enkelte.
Ved å bruke en kjent sang risikerer jeg at min tolkning av sangen kjæsjer med andre som allerede har et annet forhold til sangen. På den måten risikerer jeg at andres oppfatning av musikken kan skape støy for mitt eget produkt.
I og med at jeg ikkje har animert noe særlg før kan kompetansen min føre til at animeringen ikkje ser så naturlig ut som den burde, og som videre kan føre til både støy og at det hele virker litt uprofft.
Ved at jeg fjernet all diegetisk lyd, og bare ha musikk kan det skape et vakum der hvor feks glasset knuser. For å prøve å motvirke dette komponerte jeg lyden til at når glasset sprekker så går lyden opp. Dette blir en ikke diegetisk lyd som kan skape støy for noen, men jeg synes at det er et bedre resultat enn ett vakum.
Forhåndsarbeidet mitt som jeg skrev ned ble relativt annerledes enn det som ble resultatet. Dette kommer av at jeg alltid var klar over hva ideen min var, men jeg hadde problemer med å få den ned på ark. I og med at jeg startet produksjonen nokså kjapt gikk jeg mer utifra det jeg hadde tenkt i hode enn det som var på papir. Ideer i hodet er mer fleksible enn de som er skrevet ned og dette kan fungere på godt og vondt. På godt hjelper det meg til å forandre plan raskere hvis noe uventet skjer. På vondt får jeg fort problemer med å holde orden og glemmer raskere detaljer.
Konklusjonen min er at jeg ser fornøyd. Jeg har fått et bedre forhold til film og After effects er ikkje lenger et spørsmålstegn. Flere ledd av produksjonen var svake og det kunne fort ha gått galt hvis jeg ble uheldig, men alt gikk etter planen og det har hvert en av de mer lærerike 2ukers periodene på lenge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar