bilde ideer
layout skisser
fredag 29. november 2013
fredag 22. november 2013
Refleksjon av reportasjen Kommunesammenslåing
I denne oppgaven sammerbeidet jeg med Anna Mossige. Vi valgte å lage en reportasje om kommunesammenslåings-statuset i Gjesdal Kommune.
Jeg startet aller først med å lage en liste over aktuelle saker i Gjesdal. Den delte jeg opp i 4: Kritikk, Kultur, Politikk og Sport. Under Kritikk fant jeg saker som veiutbygging, bråk på skolen og forurensing av badeplasser. Under Kultur fant jeg saker som russehelgen, Kongeparkens nye atraktsjoner, Kulturkontorets nye ordning og diverse sosiale klubber/ foreninger som fotoklubben og innebandy. Under politikk så jeg føre meg å skrive om Ålgård om 20 år, hvilke områder som er under forandring og og vi får bystatus eterhvert og tilslutt kom saken om evt. kommunesammenslåing opp. Og den foreslo jeg til Anna og vi satte i gang med brainstorming.
Jeg startet arbeidet med å stille med selv spørsmål jeg ønsket å finne svar på; Hvem har ansvaret for gjennomføringen, Hvilke forandringer vil innbyggerne kjenne, Hvorfor/ hvorfor ikke, hvilke tanker har ordføreren og Hva vil vi få/Hva vil vi miste. For å gjennomføre dette så jeg etter den mest aktuelle personen, Ordfører Frode Fjellsbø. Jeg sendte mail til han innen timen etter og avtalte møte med han onsdag klokken 12. Anna fikk hovedansvaret for å lage spørsmål til intervjuet fordi det var hun som skulle snakke under intervjuet. Dette ble mer en selvfølge siden jeg vet av erfaring at hvis jeg skriver "manus" til noen så ender det opp mer som en fremføring, enn deres eget flytende språk, noe som jeg tenkte var en fordel i en slik sammenheng. Jeg lot Anna bevisst ta seg av sine egne replikker for å få mest mulig av hennes naturlige ord i reportasjen. Jeg gjorde bare noen små justeringer på formuleringer i ny og ned, men passte alltid på at det ble naturlig for hennes del.
Vi fortsatte på planleggingen og jeg fikk ansvaret for å intervjue fremmede til "Hva synes innbyggerne om dette". Det gjorde jeg på fredagen etter skolen da jeg hopte av på Ålgård skole og lette etter frivillige. Det var få som kunne ta seg tid til intervjuet, men etter en stund traff jeg på en bekjent kvinne som ble mitt første intervjuobjekt. Hun svarte godt, men litt langt så dette skapte litt problemer i etterkant med klippingen, men ellers gikk det meste fint. Det begynte å bli mørkt så jeg tok turen til en kvinne jeg vet har masse meninger om ting, min mormor. Jeg fikk komme inn og hun stilte seg litt skeptisk til å bli filmet, men takket tilslutt ja. Hun svarte godt og jeg fikk akkurat den informasjonen jeg trengte. På kvelden da jeg så gjennom klippene syntes jeg at det var litt galt å bare ha kvinner med som intervjuobjekter så jeg intervjuet en i familien, min bror. Han gikk med på det, men hadde litt dårlig tid så jeg hadde ikke god tid til å planlegge komposisjonen i klippet. Han og svarte godt og erligt og jeg er fornøyd med innsatsen min.
På onsdagen da jeg og Anna skulle intervjue ordføreren i Gjesdal møttes vi ved Storahuset klokken 11:50 og hadde en liten gjennomgang av intervjuet. Intervjuet var satt opp til rundt 9 spørsmål, men hvor bare 4 var skikkelig relevante til kommunesammenslåing. De andre 5 ble stilt for at jeg som fotografen skulle ha tid til å filme detaljer knyttet til å få mer variert og spennede klipp. Dette gikk fint, og Frode var veldig ivrig etter å snakke grunndig om sakene. Klippemessig brukte han en litt irriterende retorikk, ettersom han snakker sent midt i setningene, men burker korte pauser når han hopper fra sak til sak. Dette fører til at det er vanskelig å sette punktum for han i klippingen og noen av klippene avsluttet litt brått. Alt gikk egentlig etter planen uten om at jeg hadde uflaks fra starten av da jeg var ute før intervjuet og filmet bladene og Storahuset. Jeg hadde lagt stativet mitt ned i gresset og da vi var komt inn og startet intervjuet la jeg merke til at det hadde festet seg en hundebæsj nokså høyt oppe på stativet. Jeg reagerte med vanntro, men klarte å holde hodet kaldt. Jeg merket lukten godt og for å sjule dette tok jeg av meg sjerfet mitt rolig og tvinte det rundt stativet og hundebæsjen. De andre undret seg over hva som skjedde, men jeg forklarte dem bare at det var for å få en mer kontrollert pannorering og for å dempe litt støy. Etter at pulsen hadde komt til hektene tok jeg kameraet av stativet og filmte noen hånd-klipp av ordføreren og bevegte meg rundt i rommet på jakt etter kreative vinkler. Under omstendighetene klarte jeg ikke finne noe særlig og jeg er sikker på at det er mange flere spennede måter å gjøre intervjuet mer spennede på. I etterkant ville jeg ha filmet flere detaljer rundt om i rommet og gjort noen panoreringer av saksdokumenter. Dette ble litt tapt i øyeblikket ettersom min andreprioritet var å holde stativet lengst unna ordføreren. Vi stilte også spørsmål til Frode off-cam der vi skrev ned aktuell, generell informasjon om kommunesammenslåingen og hvordan den kan berøre innbyggerne, for så å matche den med de innbyggerne jeg skulle intervjue noen dager etter. Helt mot slutten fikk vi også se han med ordførerkjedet, så det ble noen ok dødklipp. Utenom det lille "uhellet" synes jeg at vi taklet det største og viktigste intervjuet i reportasjen veldig godt.
Klippingen startet vi på på mandag og fikk god veiledning fra Silje til hvordan oppsettet burde se ut. For å få mest mulig oppmerksomhet fra starten av startet vi med et litt uvanlig anslag ellerfulgt av en liten informativ setning om saken før vi gikk rett på de 3 innbygger-intervjuene. Etter de hadde sagt hva de følte lot vi ordføreren slippe til etter en kort presentasjon og der i fra snakte han utdypende om emne fram til vi prøvde å la han fade ut i et sluttpunkt på svar i fra hva som ville skje med en mulig tvangssammenslåing.
Hadde vi startet med ordføreren fremfor intervjuene fikk vi beskjed fra Silje om at det tunge stoffet ville komme for tidlig, og de folklige intervjuene ville ikke fungere som utdypning. Vi hadde også noen problemer med lydkvaliteten på intervjuene der hvor støyreduksjonen ble metallisk. Derfor måtte vi beholde litt støy istede på de ulike intervjuene. Naturlig støy er også lettere å ignorere enn metaliske stemmer. Noen av klippene ble tatt uten stativ, men heldigvis fungerte wrap-stabilizator i Premier såpass godt at det ende med å fungere som brukbart materialle alikevel.
Kildene vi brukte er i fra meg som innbygger, ordføreres informasjon etter intervjuet og inntrykkene til innbyggerne. Disse er pålitelige som primærkilder og ved liten risiko av falske opplysninger. Støyen kan komme av situasjoner som at det kunn var disse tre personen i kommunen som er i mot sammenslåing og resten er helhjertet for, men statistisk sett utifra at disse er forskjellige kjønn og fra tre ulike genereasjoner så er sjansene for et tidligere nevnt tilfelle mindre sannsynlig. For å unngå dette kunne jeg selvsagt ha kjørt en spøreundersøkelse rundt om i hele kommunen men dette ville nok tatt for lang tid med tanke på tidsrammene.
Til det ferdige produktet prøvde vi å følge APUS modelle så godt som det kunne gjøres. Anslaget var raskt, øyenfangende, presis og relevant for reportasjen videre, Presentasjonen dekker hvor, hvem og hva gjennom pålitelige innbyggere og fungerer som en innledning til ordføreren som står for Utdypningen og som også leder veien videre med en mulig løsning hvis problemstillingen våres blir påtvunget. Slutten fader ut etter ordførerens siste punkt i en aktuell løsning. Det kommer nok litt brått ettersom ordføreren tar ordet igjen sekundet etter, men av mulige løsninger så så det ut til å være den beste veien ut. Etter rokeringen på intervjuene etter samtalen med Silje ble reportasjen betydelig kortere og varte rett under 1:40 noe som er kjapt og greit til en nyhetsreportasje.
Nyhetskriteriene som blir stilt til en nyhetsreportasje er aktualitet, vesentlighet, nærhet, identifikasjon, sensasjon, konflikt og kjendis. Våres reportasje oppfølger på sin måte alle kriteriene. Den er aktuell ettersom dette er noe den nyinnsatte borgerlige regjeringen har opplyst om for fult. Den er vesentlig fordi mennesker over hele Norge kan bli berørt av kommunesammenslåinger. Den har nærhet ettersom evt. utfall kan påvirke mange mennesker. Identifikasjonen kommer gjennom at alle i Norge bor i en kommune og diverse sammenslåinger skaper noe felles mellom alle innbyggerne det går utover. Det kan regnes som en sensasjon ettersom det er noe nytt og en evt. forandring vil forandre Norge vi lever i. Konflikten er der siden dette er en sak ble flere siden og mange mot og for argumenter. Ordføreren vi intervjuet sees på som en kjendis i lokalmiljøet og etter en uttalelse fra han fyller denne reportasjen opp alle nyhetskriteriene på en elle annen måte.
Jeg startet aller først med å lage en liste over aktuelle saker i Gjesdal. Den delte jeg opp i 4: Kritikk, Kultur, Politikk og Sport. Under Kritikk fant jeg saker som veiutbygging, bråk på skolen og forurensing av badeplasser. Under Kultur fant jeg saker som russehelgen, Kongeparkens nye atraktsjoner, Kulturkontorets nye ordning og diverse sosiale klubber/ foreninger som fotoklubben og innebandy. Under politikk så jeg føre meg å skrive om Ålgård om 20 år, hvilke områder som er under forandring og og vi får bystatus eterhvert og tilslutt kom saken om evt. kommunesammenslåing opp. Og den foreslo jeg til Anna og vi satte i gang med brainstorming.
Jeg startet arbeidet med å stille med selv spørsmål jeg ønsket å finne svar på; Hvem har ansvaret for gjennomføringen, Hvilke forandringer vil innbyggerne kjenne, Hvorfor/ hvorfor ikke, hvilke tanker har ordføreren og Hva vil vi få/Hva vil vi miste. For å gjennomføre dette så jeg etter den mest aktuelle personen, Ordfører Frode Fjellsbø. Jeg sendte mail til han innen timen etter og avtalte møte med han onsdag klokken 12. Anna fikk hovedansvaret for å lage spørsmål til intervjuet fordi det var hun som skulle snakke under intervjuet. Dette ble mer en selvfølge siden jeg vet av erfaring at hvis jeg skriver "manus" til noen så ender det opp mer som en fremføring, enn deres eget flytende språk, noe som jeg tenkte var en fordel i en slik sammenheng. Jeg lot Anna bevisst ta seg av sine egne replikker for å få mest mulig av hennes naturlige ord i reportasjen. Jeg gjorde bare noen små justeringer på formuleringer i ny og ned, men passte alltid på at det ble naturlig for hennes del.
Vi fortsatte på planleggingen og jeg fikk ansvaret for å intervjue fremmede til "Hva synes innbyggerne om dette". Det gjorde jeg på fredagen etter skolen da jeg hopte av på Ålgård skole og lette etter frivillige. Det var få som kunne ta seg tid til intervjuet, men etter en stund traff jeg på en bekjent kvinne som ble mitt første intervjuobjekt. Hun svarte godt, men litt langt så dette skapte litt problemer i etterkant med klippingen, men ellers gikk det meste fint. Det begynte å bli mørkt så jeg tok turen til en kvinne jeg vet har masse meninger om ting, min mormor. Jeg fikk komme inn og hun stilte seg litt skeptisk til å bli filmet, men takket tilslutt ja. Hun svarte godt og jeg fikk akkurat den informasjonen jeg trengte. På kvelden da jeg så gjennom klippene syntes jeg at det var litt galt å bare ha kvinner med som intervjuobjekter så jeg intervjuet en i familien, min bror. Han gikk med på det, men hadde litt dårlig tid så jeg hadde ikke god tid til å planlegge komposisjonen i klippet. Han og svarte godt og erligt og jeg er fornøyd med innsatsen min.
På onsdagen da jeg og Anna skulle intervjue ordføreren i Gjesdal møttes vi ved Storahuset klokken 11:50 og hadde en liten gjennomgang av intervjuet. Intervjuet var satt opp til rundt 9 spørsmål, men hvor bare 4 var skikkelig relevante til kommunesammenslåing. De andre 5 ble stilt for at jeg som fotografen skulle ha tid til å filme detaljer knyttet til å få mer variert og spennede klipp. Dette gikk fint, og Frode var veldig ivrig etter å snakke grunndig om sakene. Klippemessig brukte han en litt irriterende retorikk, ettersom han snakker sent midt i setningene, men burker korte pauser når han hopper fra sak til sak. Dette fører til at det er vanskelig å sette punktum for han i klippingen og noen av klippene avsluttet litt brått. Alt gikk egentlig etter planen uten om at jeg hadde uflaks fra starten av da jeg var ute før intervjuet og filmet bladene og Storahuset. Jeg hadde lagt stativet mitt ned i gresset og da vi var komt inn og startet intervjuet la jeg merke til at det hadde festet seg en hundebæsj nokså høyt oppe på stativet. Jeg reagerte med vanntro, men klarte å holde hodet kaldt. Jeg merket lukten godt og for å sjule dette tok jeg av meg sjerfet mitt rolig og tvinte det rundt stativet og hundebæsjen. De andre undret seg over hva som skjedde, men jeg forklarte dem bare at det var for å få en mer kontrollert pannorering og for å dempe litt støy. Etter at pulsen hadde komt til hektene tok jeg kameraet av stativet og filmte noen hånd-klipp av ordføreren og bevegte meg rundt i rommet på jakt etter kreative vinkler. Under omstendighetene klarte jeg ikke finne noe særlig og jeg er sikker på at det er mange flere spennede måter å gjøre intervjuet mer spennede på. I etterkant ville jeg ha filmet flere detaljer rundt om i rommet og gjort noen panoreringer av saksdokumenter. Dette ble litt tapt i øyeblikket ettersom min andreprioritet var å holde stativet lengst unna ordføreren. Vi stilte også spørsmål til Frode off-cam der vi skrev ned aktuell, generell informasjon om kommunesammenslåingen og hvordan den kan berøre innbyggerne, for så å matche den med de innbyggerne jeg skulle intervjue noen dager etter. Helt mot slutten fikk vi også se han med ordførerkjedet, så det ble noen ok dødklipp. Utenom det lille "uhellet" synes jeg at vi taklet det største og viktigste intervjuet i reportasjen veldig godt.
Klippingen startet vi på på mandag og fikk god veiledning fra Silje til hvordan oppsettet burde se ut. For å få mest mulig oppmerksomhet fra starten av startet vi med et litt uvanlig anslag ellerfulgt av en liten informativ setning om saken før vi gikk rett på de 3 innbygger-intervjuene. Etter de hadde sagt hva de følte lot vi ordføreren slippe til etter en kort presentasjon og der i fra snakte han utdypende om emne fram til vi prøvde å la han fade ut i et sluttpunkt på svar i fra hva som ville skje med en mulig tvangssammenslåing.
Hadde vi startet med ordføreren fremfor intervjuene fikk vi beskjed fra Silje om at det tunge stoffet ville komme for tidlig, og de folklige intervjuene ville ikke fungere som utdypning. Vi hadde også noen problemer med lydkvaliteten på intervjuene der hvor støyreduksjonen ble metallisk. Derfor måtte vi beholde litt støy istede på de ulike intervjuene. Naturlig støy er også lettere å ignorere enn metaliske stemmer. Noen av klippene ble tatt uten stativ, men heldigvis fungerte wrap-stabilizator i Premier såpass godt at det ende med å fungere som brukbart materialle alikevel.
Kildene vi brukte er i fra meg som innbygger, ordføreres informasjon etter intervjuet og inntrykkene til innbyggerne. Disse er pålitelige som primærkilder og ved liten risiko av falske opplysninger. Støyen kan komme av situasjoner som at det kunn var disse tre personen i kommunen som er i mot sammenslåing og resten er helhjertet for, men statistisk sett utifra at disse er forskjellige kjønn og fra tre ulike genereasjoner så er sjansene for et tidligere nevnt tilfelle mindre sannsynlig. For å unngå dette kunne jeg selvsagt ha kjørt en spøreundersøkelse rundt om i hele kommunen men dette ville nok tatt for lang tid med tanke på tidsrammene.
Til det ferdige produktet prøvde vi å følge APUS modelle så godt som det kunne gjøres. Anslaget var raskt, øyenfangende, presis og relevant for reportasjen videre, Presentasjonen dekker hvor, hvem og hva gjennom pålitelige innbyggere og fungerer som en innledning til ordføreren som står for Utdypningen og som også leder veien videre med en mulig løsning hvis problemstillingen våres blir påtvunget. Slutten fader ut etter ordførerens siste punkt i en aktuell løsning. Det kommer nok litt brått ettersom ordføreren tar ordet igjen sekundet etter, men av mulige løsninger så så det ut til å være den beste veien ut. Etter rokeringen på intervjuene etter samtalen med Silje ble reportasjen betydelig kortere og varte rett under 1:40 noe som er kjapt og greit til en nyhetsreportasje.
Nyhetskriteriene som blir stilt til en nyhetsreportasje er aktualitet, vesentlighet, nærhet, identifikasjon, sensasjon, konflikt og kjendis. Våres reportasje oppfølger på sin måte alle kriteriene. Den er aktuell ettersom dette er noe den nyinnsatte borgerlige regjeringen har opplyst om for fult. Den er vesentlig fordi mennesker over hele Norge kan bli berørt av kommunesammenslåinger. Den har nærhet ettersom evt. utfall kan påvirke mange mennesker. Identifikasjonen kommer gjennom at alle i Norge bor i en kommune og diverse sammenslåinger skaper noe felles mellom alle innbyggerne det går utover. Det kan regnes som en sensasjon ettersom det er noe nytt og en evt. forandring vil forandre Norge vi lever i. Konflikten er der siden dette er en sak ble flere siden og mange mot og for argumenter. Ordføreren vi intervjuet sees på som en kjendis i lokalmiljøet og etter en uttalelse fra han fyller denne reportasjen opp alle nyhetskriteriene på en elle annen måte.
fredag 8. november 2013
Del 3 - kommunikasjon
Oppgaven vi fikk til å tilføye i bloggen så slik ut:
Del 3.
Blogg: Definerer målgruppen(e) til filmen.
Hvem er de - demografisk, psykografisk og teknologisk ? Lag og 3 personaer.
Og bruk prosessmodellen : sender, budskap, innkoding/avkoding, støy og mottaker.
Du skal og bruke tekstmodellen.
Research –Hvordan ser en filmplakat ut ? Har den spesielle kjennetegn ?
Temaer som tas opp i filmen er: Psykisk sykdommer, gjennom abstrakte tolkning og det emosjonelle i et menneske. Målgruppen bør ha interesser innenfor kunst; kunst som omhandler følelser og abstrakte tolkninger. Det emosjonelle i menneske kommer også godt frem, personer med livserfaringer innenfor filmens rammer kan bli trufne og få et sterkere inntrykk.
Del 3.
Blogg: Definerer målgruppen(e) til filmen.
Hvem er de - demografisk, psykografisk og teknologisk ? Lag og 3 personaer.
Og bruk prosessmodellen : sender, budskap, innkoding/avkoding, støy og mottaker.
Du skal og bruke tekstmodellen.
Research –Hvordan ser en filmplakat ut ? Har den spesielle kjennetegn ?
Temaer som tas opp i filmen er: Psykisk sykdommer, gjennom abstrakte tolkning og det emosjonelle i et menneske. Målgruppen bør ha interesser innenfor kunst; kunst som omhandler følelser og abstrakte tolkninger. Det emosjonelle i menneske kommer også godt frem, personer med livserfaringer innenfor filmens rammer kan bli trufne og få et sterkere inntrykk.
Dette gjenspeiles i plakaten
gjennom en psykotisk blåfarge. Stemningen i plakaten gjenspeiler følelsene i
filmen og motivet som er gutten i paraplyen leder til en abstrakt handling. I
Prosessmodellen er satt opp slik: jeg (designeren) er senderen- Budskapet mitt
er å formidle følelsen som er i filmen og forberede seerne på hva de skal få
se- Jeg innkodet fargene og motivet til å bære det psykiske som gjenspeiler seg
i filmen. – Mottakerne er de som er plakaten. – Hvordan de avkoder budskapet
mitt kan skap støy. Støy kan oppstå hvis de tolker sjangeren på filmen feil.
Det kan skje gjennom feilaktige forventninger og deres enge erfaringer. Det
abstrakte motivet kan være forvirrende og lede personer bort fra opplevelsen.
Tekstmodellen kommuniserer med farger og objekter. Fargen blå er kalt og mystisk, en paraply kan presentere mystikk. Dette taler godt i lag ettersom gutten i bildet står med ryggen vendt til. Håpet mitt er at seerne drar samme konklusjon og forstår frempeket i plakaten.
Tekstmodellen kommuniserer med farger og objekter. Fargen blå er kalt og mystisk, en paraply kan presentere mystikk. Dette taler godt i lag ettersom gutten i bildet står med ryggen vendt til. Håpet mitt er at seerne drar samme konklusjon og forstår frempeket i plakaten.
Aldersgruppen og kjønnsgruppen
er ikke satt, ettersom den er universal, men jeg går ut i fra at alle fra eldre
ungdommer til middelaldrende voksne (16-45) kan falle under målgruppen. Jeg
tror at de som er eldre kan få problemer med å forstå hva som faktisk skjer
ettersom det abstrakte er mer moderne.
Personer som vil like denne
filmen er Snorre, Helga og Bernice.
Snorre er 17 år, han bor på
Ålgård og går på Vågen VGs. Han har en fulltidsjobb på Ringo lekebutikk og
tjener 4000,- kr i måneden. I fritiden spiller han innebandy og går på
Rogalands Teater hver uke. Han liker å skrive manus og se film. Snorre er også
glad i musikk og favoritt sjangeren hans er Indie Rock. Han låner ofte filmer fra
biblioteket på skolen og ser dem på sin Acer Pc. Er han i farten legger han den
over på Iphonen sin og ser dem der.
Helga er 35 år, hun bor i
Bergen og er utdannet grafisk lærer ved kunsthøyskolen i Stavanger. På
jobb-siden arbeider hun som lærer på en Videregående skole som billedlærer, av
og til holder hun utstillinger i atelieret sitt på loftet. Med dette tjener hun
35000,- kr i månenden og klarer fint og betale leien til leiligheten med det.
Hun har ikke så mye fritid, men når det lar seg gjøre tar hun en tur ut med
kollegaene sine og tar en kopp kaffe. Hun blir stadig fascinert av elevene sine
sitt arbeid og deriblant får hun dyrke sin interesse for kunstfilm. Hun liker å
se menneske uttrykke seg gjennom ulike medium og dette slår godt an i filmer. Hun
har en liten tv med en dvd spiller og ser gjennom eldre elev filmer fra skolen.
Bernice er 22 år, hun studerer
billedkunst på NTNU i Trondheim. Hun har en deltidsjobb på Rimi og tjener
2000,- i måneden, men hun får tildelt studiestipend på 7000,- i måneden. Hun
jogger litt rundt i byen når været lar seg gjøre. Hun er veldig interessert i å
se på de andre elevenes arbeid og annen hver uke måter de hjemme hos noen på en
torsdag og ser gjennom utvalgte arbeid. Hun har ikke tv selv, men surfer
gjennom Youtube på Samsung-en sin.
Annet Research: Tynne, lange fonter på creds på en filmplakat. Kontrast til overskriften, den bærer ofte sterke farger og teksturer. Enten stor elle ingen kontrast. Farger som blå og oransje er veldig vanlige, men svært effektive. Filmplakater viser essensen av filmen. Fungere som en presentasjon av innholdet.
(Teksten er hvit, fordi jeg limte den inn fra et word dokument.)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)